Til minne om Ragnar Faksvåg

07.06.2021

Så har Ragnar Faksvåg gått ut av tiden. Stille sovnet du inn på Hitra Helsehus med dine kjære rundt deg. Det var alltid trivelig å besøke deg, Ragnar, du satte pris på besøk og en god prat, særlig de siste åra når du bodde alene igjen på gården på Faksvåg. Praten gikk lett med deg, levende interessert som du var i det meste, enten det var fotball, aksjer eller lokale hendelser. Fra turene til Dalpro hadde du alltid noe å fortelle. Særlig hvis det var servert god mat, - «særs godt», sa du, glad i et godt måltid som du var. Du hadde en spesiell evne til å komme i kontakt med folk. Gjennom hele livet knyttet du nye vennskap, enten det var i militæret, gjennom ditt arbeid som fisker, eller, som i det siste, hver gang du var på sykehuset, eller på besøk på Dalpro. Stort sett hver helg når vi var på Hitra tok jeg turen innom deg. Samtalene med deg var noe jeg satte pris på, for du hadde en unik egenskap som knapt lenger finnes i vår digitale verden. Ingen kunne som du fortelle en historie. Du gjenfortalte opplevelser og historier, å du verden hvor levende de ble i måten du fortalte på. På din lune og humoristiske måte kom fortellingene på løpende bånd, og selv dialoger mellom personer ble nøyaktig gjenfortalt. Om du av og til tilla noen en ekstra kommentar for å krydre historien litt, ja så er det akkurat det en god forteller gjør. Når jeg tenker på din evne til å formidle Ragnar, ser jeg for meg at det var akkurat slik fortellinger ble formidlet fra tidenes morgen, rundt bålet og om kveldene før radio og TV kom. Den gang gikk fortellingene fra mann til mann, fra generasjon til generasjon, og jo bedre fortelleren var, jo bedre ble hendelsene husket. Det var den tids nyhetsoppleser. Du var en slik forteller Ragnar. Du var og en familiens mann. Når vi snakket om Ida, barn, barnebarn og oldebarn kom smilet alltid fram. Heldig var den som hadde deg som mann, far, bestefar og oldefar. Din omtanke og din evne til å dele din kunnskap var stor og på din gode måte tok du vare på alle dine. Du vil bli savnet Ragnar, av alle oss som har vært så heldige å fått kjenne deg. Du har satt gode spor, nå er det du som skal leve videre i våre fortellinger, - Takk Ragnar, jeg lyser fred over ditt minne. Morten Bergum




Takk etter dødsfall